Backpackers Paradise: april 2012

Hola amigos!

Lenge siden jeg har oppdatert, av div grunner. Blant annet at alt som befinner seg av datamaskiner og internett her nede er utrolig tregt.

Vel, her kommer en liten oppdatering.

Sist jeg oppdaterte gikk vi Inka Trail og naadde Machu Picchu, ett av verdens syv nye underverk. Cusco var en nydelig by med mye sjel som vi alle likte veldig godt! Etter dette dro vi til Puno, en litt trist by i forhold. Her var vi dog bare en eller to dager, og vi fikk en flott tur til Ballestas Islands. Etter Puno tok vi buss videre til La Paz hvor vi storkoste oss! Vi syklet Death Road som var helt fantastisk! Hvis jeg ikke husker feil saa var det 60 km nedover. Startet paa asfaltveier der det gikk skikkelig unna, men mesteparten var smale grusveier, der det ogsaa gikk unna. "No jumping with the bike", fikk vi beskjed om. Etter faa minutter fikk vi se guiden hoppe med sykkelen, saa da var det jo ikke tvil om at vi ikke skulle vaere daarligere! Det var utrolig moro, og kanskje vel saa slitsomt. Rundt 23 syklister har doedd paa Death Road, men operatoeren vi valgte var veldig dyktig, og fokuserte paa sikkerhet. De saa tydelig i fra paa de farligste stedene der syklister har falt utenfor, saa hos oss kom alle (trygt) ned.

Dagen etter gikk turen til regnskogen der vi skulle rafte i noen dager, og ut paa utflukter. Taxi-turen paa den trafikerte, men like smale delen av Death Road var fantastisk! Vi holdt paa aa krasje med en bil i motgaaende kjoereretning, da den braatt kom ut av stoevskyen som bilen foran laget. Fantastisk opplevelse! Anbefales paa det sterkeste! "Baaten" vi skulle rafte med var ikke helt som vi hadde trodd. Oppblaasbare gummidekk og bambus ventet oss ved elvekanten. "Pakk inn sekkene deres i disse posene, for det kommer til aa bli en vaat opplevelse", fikk vi beskjed om. Og det ble det. I etterkant har det vaert utrolig artig, men diverse banneord ble utdelt da boelgene slo til... Reiste sammen med to gamliser fra Romania, som forsaavidt var hyggelige. Guidene vaare var veldig hyggelige! Bebito paa 21 aar, og "han andre" paa 28 aar. Husker ikke navnet paa sistnevnte. Bebito hadde rodd siden han var 14 aar, og det merket jeg da han knuste oss alle (inkludert han svaere paa 28) i haandbak da vi var paa byen etter aa ha raftet i 4-5 dager!

Etter aa ha blitt spist paa av millioner av insekter i 5 dager ventet en 30 timer lang busstur. Vi fikk beskjed om at den vil ta 8, 12-13, og 18 timer av folkene som jobbet i busselskapet, men realiteten var 30.5 timer i buss. Kun grusvei og humpete som farken! Da i tillegg det ene hjulet ble oedelagt, og alle i selskapet stakk av for aa sove i 5 timer, UTEN aa gi noen av oss beskjed, ble det liv i leiern. Ingen visste hvor noen av personene fra selskapet var, foer de kom tilbake etter 5 timer. Vi hadde altsaa sittet og stirret ut paa striregnet i flere timer uten aa vite noenting. Da de kom tilbake skiftet de hjul, som tok en halvtime. Da de i tillegg ikke klarte aa skru fast boltene, begynte vi aa bli litt lei. Etter et par hundre meter hoerte vi noen metallyder, og det var boltene som datt av. I en buss, paa en 3.5 meter smal vei kjoerte vi med et loest hjul. Veldig bra! Det maatte skrues fast jevnt og trutt hele veien hjem. Grinete da, men igjen, artig i etterkant. Da vi kom tilbake til La Paz brukte vi et par dager paa marked og kjoepe fotballtroeyer! :)

Etter dette gikk turen til Uyuni der vi skulle ta turen til Saltørkenen! :) Bussen vi tok inneholdt noe vi tror var minusgrader. Selv med to par ullsokker, t-skjorte, genser, fleece-genser, jakke og 2 tepper frøs vi ut av ville helv·te! Vinduene aapnet seg etter hver hump, men det er prisen man betaler som avgjoer dette. Train Cemetary, Saltørkenen og fjellene/steinene var fantastisk! Da denne turen var unnagjort reiste vi over landegrensen til Chile, og San Pedro de Atacama fikk hilse paa The Crazy Norwegians som naa hadde faatt seg et nytt medlem, nemmelig Roberto fra Sveits! En utrolig hyggelig og artig kar vi moette paa turen fra Uyuni! :) San Pedro var et flott lite sted hvor vi var paa utflukt ved Moon Valley og Scared Valley.

Et par dager i San Pedro holdt, og vi reiste videre til Salta, hvor vi er naa. Her er det litt mer vestlig, og veldig mange hyggelige folk! Biffen er som "alle" sier - verdens beste! 600 gram biff er ikke aa forakte. Soete jenter som snakker seg i mellom at de vil paa byen med oss, fordi de ikke vet at Roberto kan flytende spansk, er artig! I dag satt vi ute og spiste, og plutselig kom det en gruppe jenter og gutter bort til oss. Hva har vi gjort naa, var foerste tanke. Hun ene jenta spurte om hun kunne synge for oss. Hvor mye koster det?, spurte vi. Ingenting, sa hun. Vi trodde da at hun kanskje var sulten og ville ha pizza, men neida. Hun ville bare synge en sang til oss. "Hold me in your hand", og "stay with me" bestod sangen for det meste av. Hun var utrolig flink, roedmet, og gikk vekk etter vi hadde klappet. Soett! Haha!

Utrolig mye skrift, saa naa er det paa tide med utrolig mange bilder. Takk for meg!