Etter sist gang har vi ikke sett saa forferdelig mye, bortsett fra Iguazu-fallene. Vi reiste fra Chile til Salta, hvor det ble ekstremt mye festing med hyggelige folk. Salta var dog en nygelig by hvor vi brukte en del tid paa aa slappe av. Vi dro ogsaa paa horseback riding, som startet med et gastronomisk maaltid hos "gudfaren" av Salta - Enrique! Han regner alltid minst 500 gram biff til sine besoekende. Vi fikk enorme mengder biff, chorizo-poelser, roedvin, guacomole, baguetter, stekte poteter, forskjellige dressinger, salat osv osv. Noe av det bedre jeg har smakt. "Skal du ha mer?" "Ellers takk." "OK, her faar du to biffer til." Og hvis du ikke spiste opp maten din, ble Enrique fornaermet. Etter vi hadde spist fikk vi ri paa hest i 3-4 timer, noe som faktisk var rimelig slitsomt og litt vondt. Vi fikk galoppere, og staa oppa hesten!
Etter dette tok vi en lang busstur til Iguazu. Tror det tok om lag 27 timer, men det gaar fint naar man har saa fine busser. I Iguazu var det ikke stort annet aa gjoere enn aa se fossen. Den var helt fantastisk og enormt stor! Angrer ikke ett sekund paa at vi dro dit. Bilder kommer. Etter Iguazu skulle vi ta buss til Buenos Aires, mens Roberto bestemte seg for aa haike i haap om aa finne noen "mamacitas" (pene jenter / moedre). Etter 3 timer ute i regnet uten napp, moette han plutselig opp paa busstasjonen en halvtime foer bussen gikk. "Jeg blir med dere allikevel jeg, gutta..." Saa da var vi oss 4 igjen, og dro til BA sammen.
Bussen til BA var veldig flott. Fikk champagne med paafyll, mat og snacks. Da vi kom frem dro vi til et av de mest kjente hostellene i BA - Milhouse Avenue. Dette er et partyhostell hvor vi har vaert i 1 uke naa. Det er fest hver eneste dag, og de veksler mellom 2 hosteller. Avenue og Hipo.
Samme dag vi ankom hadde vi avtalt med Regina og Thia fra Sandefjord om aa moetes og vaere her noen dager sammen. Vi gjorde mye artig! Gikk ut en del dager, spiste god mat (paa en av BAs beste biffrestauranter), var paa tangokurs med show, marked osv osv. Theodor har laert aa like roedvin forresten! Biffen paa La Cabrera er den beste jeg noen gang har smakt!
Paa loerdag hoppet vi i fallskjerm, og det er den beste foelelsen jeg har hatt i hele mitt liv !! Helt fantastisk, raatt, konge, deilig, adrenalinkick osv osv! Har ikke ord som kan beskrive det. Ingen av oss var noe saerlig naervoese i det hele tatt faktisk, og jeg synes strikkhopp er tre ganger mer skummelt. Naar du sitter i flyet gleder du deg bare helt enormt og adrenalinet pumper! Da jeg satt paa fanget til han jeg hoppet med, foelte jeg meg veldig trygg, og alt jeg trengte aa gjoere var aa snu meg rundt, slik at jeg dinglet med beina i loese lufta. Deretter dyttet han oss bare forsiktig utenfor flyet, og vi var plutselig i fritt fall! De foerste 3 sekundene suger det skikkelig i magen, og etterpaa finner man ut at fritt fall er den beste foelelsen i verden!! :)
Det kostet 900 pesos, i underkant av 1200 kr, og man faar video og bilder av hoppet. Det tok en halv dag, (kurs osv), og vi hoppet fra 10 000 ft, tilsvarende 3000 meter. Det blir 1500 meter i fritt fall, ca 30 sekunder. Vi skal naa en fart opp i mot 200 km/t, og deretter loese ut fallskjermen paa 1500 meter. Da tok det mellom 4-5 minutter foer vi landet paa bakken. Dette blir utrolig artig! Og for de som ikke skjoente det, saa er det selvsagt tandemhopp.
I dag skal vi leie bil og kjoere litt soerover, og i morgen skal vi antageligvis klatre med en guide. Gleder oss! :)
Det er koe for aa bruke PC-en, og det tar som vanlig evigheter aa laste opp, saa tar noen faa bilder. Fallskjermbildene av Rob og Haak har jeg ikke, dessverre.
Hasta luego!
