Argentina og misc!

Buenas noches mi amigos !!


Etter sist gang har vi ikke sett saa forferdelig mye, bortsett fra Iguazu-fallene. Vi reiste fra Chile til Salta, hvor det ble ekstremt mye festing med hyggelige folk. Salta var dog en nygelig by hvor vi brukte en del tid paa aa slappe av. Vi dro ogsaa paa horseback riding, som startet med et gastronomisk maaltid hos "gudfaren" av Salta - Enrique! Han regner alltid minst 500 gram biff til sine besoekende. Vi fikk enorme mengder biff, chorizo-poelser, roedvin, guacomole, baguetter, stekte poteter, forskjellige dressinger, salat osv osv. Noe av det bedre jeg har smakt. "Skal du ha mer?" "Ellers takk." "OK, her faar du to biffer til." Og hvis du ikke spiste opp maten din, ble Enrique fornaermet. Etter vi hadde spist fikk vi ri paa hest i 3-4 timer, noe som faktisk var rimelig slitsomt og litt vondt. Vi fikk galoppere, og staa oppa hesten!


Etter dette tok vi en lang busstur til Iguazu. Tror det tok om lag 27 timer, men det gaar fint naar man har saa fine busser. I Iguazu var det ikke stort annet aa gjoere enn aa se fossen. Den var helt fantastisk og enormt stor! Angrer ikke ett sekund paa at vi dro dit. Bilder kommer. Etter Iguazu skulle vi ta buss til Buenos Aires, mens Roberto bestemte seg for aa haike i haap om aa finne noen "mamacitas" (pene jenter / moedre). Etter 3 timer ute i regnet uten napp, moette han plutselig opp paa busstasjonen en halvtime foer bussen gikk. "Jeg blir med dere allikevel jeg, gutta..." Saa da var vi oss 4 igjen, og dro til BA sammen.


Bussen til BA var veldig flott. Fikk champagne med paafyll, mat og snacks. Da vi kom frem dro vi til et av de mest kjente hostellene i BA - Milhouse Avenue. Dette er et partyhostell hvor vi har vaert i 1 uke naa. Det er fest hver eneste dag, og de veksler mellom 2 hosteller. Avenue og Hipo.


Samme dag vi ankom hadde vi avtalt med Regina og Thia fra Sandefjord om aa moetes og vaere her noen dager sammen. Vi gjorde mye artig! Gikk ut en del dager, spiste god mat (paa en av BAs beste biffrestauranter), var paa tangokurs med show, marked osv osv. Theodor har laert aa like roedvin forresten! Biffen paa La Cabrera er den beste jeg noen gang har smakt!


Paa loerdag hoppet vi i fallskjerm, og det er den beste foelelsen jeg har hatt i hele mitt liv !! Helt fantastisk, raatt, konge, deilig, adrenalinkick osv osv! Har ikke ord som kan beskrive det. Ingen av oss var noe saerlig naervoese i det hele tatt faktisk, og jeg synes strikkhopp er tre ganger mer skummelt. Naar du sitter i flyet gleder du deg bare helt enormt og adrenalinet pumper! Da jeg satt paa fanget til han jeg hoppet med, foelte jeg meg veldig trygg, og alt jeg trengte aa gjoere var aa snu meg rundt, slik at jeg dinglet med beina i loese lufta. Deretter dyttet han oss bare forsiktig utenfor flyet, og vi var plutselig i fritt fall! De foerste 3 sekundene suger det skikkelig i magen, og etterpaa finner man ut at fritt fall er den beste foelelsen i verden!! :)


Det kostet 900 pesos, i underkant av 1200 kr, og man faar video og bilder av hoppet. Det tok en halv dag, (kurs osv), og vi hoppet fra 10 000 ft, tilsvarende 3000 meter. Det blir 1500 meter i fritt fall, ca 30 sekunder. Vi skal naa en fart opp i mot 200 km/t, og deretter loese ut fallskjermen paa 1500 meter. Da tok det mellom 4-5 minutter foer vi landet paa bakken. Dette blir utrolig artig! Og for de som ikke skjoente det, saa er det selvsagt tandemhopp.


I dag skal vi leie bil og kjoere litt soerover, og i morgen skal vi antageligvis klatre med en guide. Gleder oss! :)


Det er koe for aa bruke PC-en, og det tar som vanlig evigheter aa laste opp, saa tar noen faa bilder. Fallskjermbildene av Rob og Haak har jeg ikke, dessverre.

Hasta luego!

Regnskogen, Saltørken, og San Pedro de Atacama

Hola amigos!

Lenge siden jeg har oppdatert, av div grunner. Blant annet at alt som befinner seg av datamaskiner og internett her nede er utrolig tregt.

Vel, her kommer en liten oppdatering.

Sist jeg oppdaterte gikk vi Inka Trail og naadde Machu Picchu, ett av verdens syv nye underverk. Cusco var en nydelig by med mye sjel som vi alle likte veldig godt! Etter dette dro vi til Puno, en litt trist by i forhold. Her var vi dog bare en eller to dager, og vi fikk en flott tur til Ballestas Islands. Etter Puno tok vi buss videre til La Paz hvor vi storkoste oss! Vi syklet Death Road som var helt fantastisk! Hvis jeg ikke husker feil saa var det 60 km nedover. Startet paa asfaltveier der det gikk skikkelig unna, men mesteparten var smale grusveier, der det ogsaa gikk unna. "No jumping with the bike", fikk vi beskjed om. Etter faa minutter fikk vi se guiden hoppe med sykkelen, saa da var det jo ikke tvil om at vi ikke skulle vaere daarligere! Det var utrolig moro, og kanskje vel saa slitsomt. Rundt 23 syklister har doedd paa Death Road, men operatoeren vi valgte var veldig dyktig, og fokuserte paa sikkerhet. De saa tydelig i fra paa de farligste stedene der syklister har falt utenfor, saa hos oss kom alle (trygt) ned.

Dagen etter gikk turen til regnskogen der vi skulle rafte i noen dager, og ut paa utflukter. Taxi-turen paa den trafikerte, men like smale delen av Death Road var fantastisk! Vi holdt paa aa krasje med en bil i motgaaende kjoereretning, da den braatt kom ut av stoevskyen som bilen foran laget. Fantastisk opplevelse! Anbefales paa det sterkeste! "Baaten" vi skulle rafte med var ikke helt som vi hadde trodd. Oppblaasbare gummidekk og bambus ventet oss ved elvekanten. "Pakk inn sekkene deres i disse posene, for det kommer til aa bli en vaat opplevelse", fikk vi beskjed om. Og det ble det. I etterkant har det vaert utrolig artig, men diverse banneord ble utdelt da boelgene slo til... Reiste sammen med to gamliser fra Romania, som forsaavidt var hyggelige. Guidene vaare var veldig hyggelige! Bebito paa 21 aar, og "han andre" paa 28 aar. Husker ikke navnet paa sistnevnte. Bebito hadde rodd siden han var 14 aar, og det merket jeg da han knuste oss alle (inkludert han svaere paa 28) i haandbak da vi var paa byen etter aa ha raftet i 4-5 dager! 

Etter aa ha blitt spist paa av millioner av insekter i 5 dager ventet en 30 timer lang busstur. Vi fikk beskjed om at den vil ta 8, 12-13, og 18 timer av folkene som jobbet i busselskapet, men realiteten var 30.5 timer i buss. Kun grusvei og humpete som farken! Da i tillegg det ene hjulet ble oedelagt, og alle i selskapet stakk av for aa sove i 5 timer, UTEN aa gi noen av oss beskjed, ble det liv i leiern. Ingen visste hvor noen av personene fra selskapet var, foer de kom tilbake etter 5 timer. Vi hadde altsaa sittet og stirret ut paa striregnet i flere timer uten aa vite noenting. Da de kom tilbake skiftet de hjul, som tok en halvtime. Da de i tillegg ikke klarte aa skru fast boltene, begynte vi aa bli litt lei. Etter et par hundre meter hoerte vi noen metallyder, og det var boltene som datt av. I en buss, paa en 3.5 meter smal vei kjoerte vi med et loest hjul. Veldig bra! Det maatte skrues fast jevnt og trutt hele veien hjem. Grinete da, men igjen, artig i etterkant. Da vi kom tilbake til La Paz brukte vi et par dager paa marked og kjoepe fotballtroeyer! :) 

Etter dette gikk turen til Uyuni der vi skulle ta turen til Saltørkenen! :) Bussen vi tok inneholdt noe vi tror var minusgrader. Selv med to par ullsokker, t-skjorte, genser, fleece-genser, jakke og 2 tepper frøs vi ut av ville helv·te! Vinduene aapnet seg etter hver hump, men det er prisen man betaler som avgjoer dette. Train Cemetary, Saltørkenen og fjellene/steinene var fantastisk! Da denne turen var unnagjort reiste vi over landegrensen til Chile, og San Pedro de Atacama fikk hilse paa The Crazy Norwegians som naa hadde faatt seg et nytt medlem, nemmelig Roberto fra Sveits! En utrolig hyggelig og artig kar vi moette paa turen fra Uyuni! :) San Pedro var et flott lite sted hvor vi var paa utflukt ved Moon Valley og Scared Valley. 

Et par dager i San Pedro holdt, og vi reiste videre til Salta, hvor vi er naa. Her er det litt mer vestlig, og veldig mange hyggelige folk! Biffen er som "alle" sier - verdens beste! 600 gram biff er ikke aa forakte. Soete jenter som snakker seg i mellom at de vil paa byen med oss, fordi de ikke vet at Roberto kan flytende spansk, er artig! I dag satt vi ute og spiste, og plutselig kom det en gruppe jenter og gutter bort til oss. Hva har vi gjort naa, var foerste tanke. Hun ene jenta spurte om hun kunne synge for oss. Hvor mye koster det?, spurte vi. Ingenting, sa hun. Vi trodde da at hun kanskje var sulten og ville ha pizza, men neida. Hun ville bare synge en sang til oss. "Hold me in your hand", og "stay with me" bestod sangen for det meste av. Hun var utrolig flink, roedmet, og gikk vekk etter vi hadde klappet. Soett! Haha! 

Utrolig mye skrift, saa naa er det paa tide med utrolig mange bilder. Takk for meg!

Ballestas Islands

Ballestas Islands

Baaten vaar i regnskogen. Nice??

En kul fyr vi ble kjent med.

De har ikke ordentlige toaletter i regnskogen, saa da graver man hull i sanden...

Guiden og roern vaar - Bebito! 

En baby-tarantulla

Mygg, Theo & Haakon = sant

Train Cemetary - nydelig

Saltoerken

Helt raatt!

Et ansikt i fjellet

Roberto, Kristian, Theo

Maaange meter rett ned. Bra man ikke kan se at jeg skjelver paa bildet!

Paa eget ansvar.

Gutta krutt! Roberto, Haakon, Theodor & Kristian

Inka Trail & Machu Picchu

Hei alle sammen!


I gaar gjennomfoerte vi Inka Trail, en knallhard sti som strekker seg rundt 40 km over 4 dager, og det hoeyeste punktet er paa 4201 moh (selv om "The Crazy Norwegians" loep opp for aa komme hoeyere enn alle de andre. Tipper vi var paa 4230 moh kanskje.)


Inka Trail var helt fantastisk! Selve gaaturen, omgivelsene, folkene, dyrene, naturen - alt var fantastisk! Vi ble fort kalt The Crazy Norwegians fordi vi alltid sang, tulla og lagde liv. Litt usikker paa om folk elsket eller hatet oss, men det var nok blandet drops.


Turen startet rolig med rundt 12 km flatt, foer det steg mot slutten. Tilsammen den foerste dagen steg vi rundt 620m. Hoeyden tar hardt paa, og beina faar seg en kraftig gjennomgang. Den andre dagen var hardest, da vi skulle gaa rundt 10 km, og steg rundt 900m. Dette tok paa, da vi ogsaa gikk mye nedover, slik at stigningen hoeres mindre ut enn det det var. Vi passerte "Dead Womans Pass" paa 4201 moh. (Det var saa slitsomt at jeg tryna da jeg kom paa toppen, men jeg ble i alle fall andremann, etter Haakon. Theodor hakk i hel. Dag 3 bestod av rundt 10 km gange, og vi gikk 700 meter ned. Dag 4 gikk vi kun rundt 8 km, og vi steg med ca 300 meter. Ved Sun Gate kunne vi se vakre Machu Picchu som hadde kravlet opp fra taaken. Det var noe regn til tider, men vi var ganske heldige med vaeret. Solen stakk til og med frem da vi kom inn i ruinbyen. Inka Trail var tyngre enn vi hadde trodd, da noen saa at den var lett. Det var mange lette partier, men hoeyden og stigningen gjorde at det ble tungt nok.


Bortsett fra dette saa er Cusco en fantastisk flott by som jeg vil anbefale alle aa bruke 3-4 dager i! Man kan gaa i timesvis paa marked, massasje, see paa flotte bygninger, og ellers oppleve et fantastisk uteliv! Det er ogsaa rafting, strikkhopp etc etc aa drive med, men dette har vi ikke brukt penger paa.


Vi ble kjent med mange hyggelige mennesker, og sitter igjen med minner for livet! I kveld tar vi nattbuss til Puno og Lake Titicaca, foer vi skal sykle Death Road, eller Yungas Road som den egentlig heter. Etter det blir det 5 dager i regnskogen! Vi skal bo paa et party-hostel i La Paz, og det er helt konge! Proevde en dag der i Cusco ogsaa, men det var umulig aa sove, da vi bodde paa dorm, sammen med mange andre. Maatte blant annet ligge aa hoere paa et par stk som hadde sex en stund. Lite soevn...




Det tar saa lang tid aa legge til bilder, at jeg ikke orker aa legge til saa mange...

Oppe paa 4201 moh

Alle kom seg opp paa MP. Stolt gjeng!

Vakkert!